CRYPTOCARYON IRRITANS
Norsk navn på sykdommen: Hvitprikk (brukes også om andre lignende sykdommer).
Engelsk navn på sykdommen: Marine ich og white spot disease.

Slektbeskrivelse
Cryptocaryon er en monotypisk slekt av marine fiske-parasitter med arten Cryptocaryon irritans.

Den kaltes tidligere Ichthyophthirius marinus og sykdommen fikk derfor det engelske navnet "marine ich". Vi har ikke noe navn på denne parasitten på norsk, men refererer gjerne til sykdomsutbrudd som "hvitprikk".

Utseende
Parasitten C. irritans er ikke i seg selv være synlig for øyet, men i trophon-stadiet, når den forårsaker sykdom hos fisk, vil den ses som hvite prikker på huden, gjellene og finnene til fisken. Fisken kan også ha opprevne finner, blakke øyne, bleke gjeller, økt slimproduksjon, forandringer i hudfarge og se tynne ut. I tillegg til disse endringene i utseende vil ofte syk fisk skrape kroppen sin mot steiner, virke slapp, henge ved overflaten eller bunnen, og puste oftere som om de er stresset.

Det er lett å feildiagnostisere hvitprikk for andre parasitt-sykdommer med lignende symptomer, som Amyloodinium ocellatum, Brooklynella og Uronema. C. irritans skiller seg fra A. ocellatum ved at førstnevnte har tydeligere prikker mens sistnevnte i større grad gir respirasjonsproblemer og kan føre til et fløyelsaktig lag på hardt rammede fisker.

Atferd
C. irritans er en svært dødelig fiskeparasitt som forårsaker mye død i saltvannsakvarier i verste fall kan alle fisker stryke med som følge av et utbrudd.

C. irritans har en kompleks livssyklus der den går gjennom forskjellige stadier. Det viktigste stadiet for akvarister er trophont-stadiet, eller spise-stadiet, der parasitten sitter fast på en fisk. Trophonten sitter da vanligvis under det ytterste hudlaget på fisken der den er godt beskyttet mot ev behandlinger og fiskens forsøk på å skrape den vekk. Den vil leve av blod og vevs-væske som den suger i seg fra fisken i 3-7 dager før den slipper taket fra fisken.

Etter dette kalles den er protomont. Den vil da legge seg på substratet og er i denne fasen sårbar for forskjellige medisineringer. Etter 2 til 18 timer vil den kapsle seg inn og dette resistente cyste-stadiet kalles en tomont. Cysten vil så dele seg inn i 100 til 1000 nye parasitter, kalt tominer. Tiden det tar før tominene bryter ut av cysten varierer, i en studie med så mye som fra 3 til 72 dager med hovedvekt på mellom 4 og 8 dager.

Når parasittene kommer ut av cysten kalles de theronter og er det frittsvømmende stadiet. Therontene er aktivt på utkikk etter fiske-verter. Theront-stadiet er det mest ubeskyttet og eksponerte stadiet for parasitten og dermed det mest sårbare ovenfor medisinering. Når en theront har identifisert en vert vil den grave seg inn i huden i løpet av 5 minutter. Theronter mister raskt evne til å infisere fisker og bare 6-8 timer etter at den kom ut av cysten har patogenisiteten blitt betydelig redusert.

Hele syklusen vareierer fra 6 dager til 11 uker. Faktorer som påvirker hvor langt tid en syklus tar er hvilken stamme av parasitter vi snakker om, vanntemperaturen, saliniteten og fiske-verten. Gjennomsnittet ser ut til å ligge på 1-2 uker.

Næring og lys
C. irritans er en obligat fiske-parasitt dvs at den bare kan bruke fisker som vert. Den har lav verts-speifisitet, dvs at den vil kunne infisere de aller fleste fisker. Til og med fisker som ikke vanligvis lever i saltvann, og som parasitten dermed ikke har evolvert seg for å angripe, vil kunne smittes. I fangenskap er spesielt keisere, kirurger, sommerfuglfisker, boksefisker og kufisker utsatt for angrep. De eneste fiskene som ser ut til å ha naturlig resistens er haier og skater.

Bekjempelse
Bare tre metoder har vist seg å ha stor effekt på bekjempelse av hvitprikk: kobber, hyposalinitet og fortynning ("tank transfer"). Alternative behandlinger med lavere eller ukjent effektivitet er formalin, malachite, UV, ozon, ferskvannsdypp, hypersalinitet, fjerning av sand, pussefisk- og reker (selv om ingen studier viser at de faktisk spiser hvittprikk) og økt vanntemperatur.

Skal man bli kvitt hvitprikk i et akvarium må fiskene flyttes til et karanetekar for behandling samtidig som akvariet går uten fisk i 11 uker. Etter denne perioden kan fisk som har overlevd behandlingen flyttes tilbake. All ny fisk må deretter behandles før innsetting.

Det viktigste i forbindelse med hvitprikk så som for andre fiskesykdommer er å sørge for at fisken ikke er stresset, dvs har nok plass, god vannkvalitet, gjemmesteder, samt få konflikter, og har god diett.

AMYLOODINIUM OCELLATUM | Fløyelssyke | Hvitprikk

Norsk navn på sykdommen: Fløyelssyke og Hvitprikk (hvitprikk betegnelsen brukes også om lignende sykdomenner)
Engelsk navn på sykdommen: Marine velvet.

Slektbeskrivelse
Amyloodinium er en slekt av dinoflagellater i riket protister. Dinoflagellater er mobile, mikroskopiske organismer og arter i slekten Amyloodinium er fiskeparasitter med komplekse livsstadier.

Utseende
Parasitten Amyloodinium ocellatum er ikke i seg selv være synlig for øyet, men i trophont-stadiet, når den forårsaker sykdom hos fisk, vil den kunne forårsake følgende sykdommer hos fisken:

- Tung pusting ved vannoverflaten.
- Tap av farge.
- Kløe (fisken vil skrape seg mot harde overflater).
- Konstant svømming ved overflaten med spastiske bevegelser og forsøk på å hoppe ut.
- Tap av appetitt (dette inntreffer 24 timer før fisken dør).
- Svømming med munnen åpen.
- Sløve bevegelser.

I sene stadier av sykdommen vil ørsmå hvite eller gjennomsiktige flekker kunne ses på huden og finnene samtidig som et slimlag kan ses, spesielt ved gjellene. Dette gjør at den kan forveksles med hvitprikk. Senere kan også øynene få en hinne.

Det er lett å feildiagnostisere A. ocellatum for andre parasitt-sykdommer med lignende symptomer, som Cryptocaryon irritans (=hvitprikk), Brooklynella og Uronema. A. ocellatum angriper i større grad gjellene og mange av symptomene er derfor knyttet til pustebesvær. Slimlaget er også en god indikator på A. ocellatum.

Atferd
A. ocellatum er en svært dødelig fiskeparasitt som forårsaker mye død i saltvannsakvarier i verste fall kan alle fisker stryke med som følge av et utbrudd. Den regnes som mer dødelig enn C. irritans (=hvitprikk) og kan ta livet av alle fisker i et akvarium på halve tiden det tar C. irritans.

A. ocellatum har en kompleks livssyklus der den går gjennom forskjellige stadier som varer i 6 til 12 dager, hvilket er betydelig kortere enn for C. irritans, noe som antagelivis bidrar til at A. ocellatum er med dødelig. Det viktigste stadiet for akvarister er trophont-stadiet, eller spise-stadiet, der parasitten sitter fast på en fisk, ofte gjellene, via et filament. Den vil leve av blod og vevs-væske som den suger i seg fra fisken 24 timer til noen dager før den utvikler seg til en cyste og slipper taket fra fisken.

Cysten vil så dele seg inn i ca 250 nye organismer, kalt dinosporer som kommer ut fra cysten etter omtrent 5 dager. Dinosporene er det frittsvømmende stadiet av parasitten. Dinosporene er aktivt på utkikk etter fiske-verter. Dinosporer kan leve i 48 timer til én uke uten en fiskevert. Det sies at noen stammer av A. ocellatum har dinosporer som kan leve ei mer enn én måned uten fiskevert.

Parasitten har i alle livsstadier en vegg av cellulose som gjør den hardfør ovenfor medisinering, men dinospore-stadiet regnes som det minst hardføre.

Næring og lys
A. ocellatum er en obligat fiske-parasitt dvs at den bare kan bruke fisker som vert og er helt avhengige av fisk for å overleve. I motsetning til nære slektinger i Oodinium-slekten har ikke A. ocellatum kloroplaster og kan dermed ikke gjennomføre fotosyntese.

Bekjempelse
Som ved andre sykdommer er prevensjon den beste måten å forhindre utbrudd av A. ocellatum. Det vil si at all ny fisk bør behandles i karantene-kar. Dersom man alikevel får utbrudd av A. ocellatum er det viktig at man handler raskt. Her en en anbefalt fremgangsmåte:

- Fjern all fisk fra hovedkaret og flytt dem til et karantenekar for behandling.
- Gi fisken et ferskvannsdypp på minimum 3 minutter, maksimum 5 minutter hver tredje dag, minimum tre ganger totalt. Vannet bør ha samme pH som vannet fisken kom fra og en salinitet på 1,001. Forskjellen i osmotisk trykk vil drepe trophonter på fiskene. Ferskvannsdypp er mer effektivt på A. ocellatum enn på C. irritans. Bytt vannet i karantene-tanken hver gang du dypper fiskene i ferskvann slik at den dyppete fisken kommer tilbake til et kar uten parasitter. NB: Dette er en metode som i seg selv kan stresse fisken betraktelig og føre til død. Alternativt kan man droppe ferskvannsdypp og bare satse på kobber-behandling.
- Bruk kobber (0,15-0.20 ppm) i minimum 14 dager.
- La hovedkaret være uten fisk i minimum fire uker før den behandlete fisken (gitt at de er symptomfri) føres tilbake.

En annen behandlingsform som har vist seg effektiv er kjemikaliet chloroquine difosfat, men dette er dessverre vanskelig å få tak i.

Alternative behandlinger med lavere eller ukjent effektivitet er formalin, malachite, UV, ozon, ferskvannsdypp, hyposalinitet, fjerning av sand, pussefisk- og reker (selv om ingen studier viser at de faktisk spiser hvittprikk) og økt vanntemperatur.

Det viktigste i forbindelse med hvitprikk så som for andre fiskesykdommer er å sørge for at fisken ikke er stresset, dvs har nok plass, god vannkvalitet, gjemmesteder, samt få konflikter, og har god diett.