Handlekurv


Handlekurven er tom

0,-

Hvitprikk

21.01.2020

CRYPTOCARYON IRRITANS
Norsk navn på sykdommen: Hvitprikk (brukes også om andre lignende sykdommer).
Engelsk navn på sykdommen: Marine ich og white spot disease.

Slektbeskrivelse
Cryptocaryon er en monotypisk slekt av marine fiske-parasitter med arten Cryptocaryon irritans.

Den kaltes tidligere Ichthyophthirius marinus og sykdommen fikk derfor det engelske navnet "marine ich". Vi har ikke noe navn på denne parasitten på norsk, men refererer gjerne til sykdomsutbrudd som "hvitprikk".

Utseende
Parasitten C. irritans er ikke i seg selv være synlig for øyet, men i trophon-stadiet, når den forårsaker sykdom hos fisk, vil den ses som hvite prikker på huden, gjellene og finnene til fisken. Fisken kan også ha opprevne finner, blakke øyne, bleke gjeller, økt slimproduksjon, forandringer i hudfarge og se tynne ut. I tillegg til disse endringene i utseende vil ofte syk fisk skrape kroppen sin mot steiner, virke slapp, henge ved overflaten eller bunnen, og puste oftere som om de er stresset.

Det er lett å feildiagnostisere hvitprikk for andre parasitt-sykdommer med lignende symptomer, som Amyloodinium ocellatum, Brooklynella og Uronema. C. irritans skiller seg fra A. ocellatum ved at førstnevnte har tydeligere prikker mens sistnevnte i større grad gir respirasjonsproblemer og kan føre til et fløyelsaktig lag på hardt rammede fisker.

Atferd
C. irritans er en svært dødelig fiskeparasitt som forårsaker mye død i saltvannsakvarier i verste fall kan alle fisker stryke med som følge av et utbrudd.

C. irritans har en kompleks livssyklus der den går gjennom forskjellige stadier. Det viktigste stadiet for akvarister er trophont-stadiet, eller spise-stadiet, der parasitten sitter fast på en fisk. Trophonten sitter da vanligvis under det ytterste hudlaget på fisken der den er godt beskyttet mot ev behandlinger og fiskens forsøk på å skrape den vekk. Den vil leve av blod og vevs-væske som den suger i seg fra fisken i 3-7 dager før den slipper taket fra fisken.

Etter dette kalles den er protomont. Den vil da legge seg på substratet og er i denne fasen sårbar for forskjellige medisineringer. Etter 2 til 18 timer vil den kapsle seg inn og dette resistente cyste-stadiet kalles en tomont. Cysten vil så dele seg inn i 100 til 1000 nye parasitter, kalt tominer. Tiden det tar før tominene bryter ut av cysten varierer, i en studie med så mye som fra 3 til 72 dager med hovedvekt på mellom 4 og 8 dager.

Når parasittene kommer ut av cysten kalles de theronter og er det frittsvømmende stadiet. Therontene er aktivt på utkikk etter fiske-verter. Theront-stadiet er det mest ubeskyttet og eksponerte stadiet for parasitten og dermed det mest sårbare ovenfor medisinering. Når en theront har identifisert en vert vil den grave seg inn i huden i løpet av 5 minutter. Theronter mister raskt evne til å infisere fisker og bare 6-8 timer etter at den kom ut av cysten har patogenisiteten blitt betydelig redusert.

Hele syklusen vareierer fra 6 dager til 11 uker. Faktorer som påvirker hvor langt tid en syklus tar er hvilken stamme av parasitter vi snakker om, vanntemperaturen, saliniteten og fiske-verten. Gjennomsnittet ser ut til å ligge på 1-2 uker.

Næring og lys
C. irritans er en obligat fiske-parasitt dvs at den bare kan bruke fisker som vert. Den har lav verts-speifisitet, dvs at den vil kunne infisere de aller fleste fisker. Til og med fisker som ikke vanligvis lever i saltvann, og som parasitten dermed ikke har evolvert seg for å angripe, vil kunne smittes. I fangenskap er spesielt keisere, kirurger, sommerfuglfisker, boksefisker og kufisker utsatt for angrep. De eneste fiskene som ser ut til å ha naturlig resistens er haier og skater.

Bekjempelse
Bare tre metoder har vist seg å ha stor effekt på bekjempelse av hvitprikk: kobber, hyposalinitet og fortynning ("tank transfer"). Alternative behandlinger med lavere eller ukjent effektivitet er formalin, malachite, UV, ozon, ferskvannsdypp, hypersalinitet, fjerning av sand, pussefisk- og reker (selv om ingen studier viser at de faktisk spiser hvittprikk) og økt vanntemperatur.

Skal man bli kvitt hvitprikk i et akvarium må fiskene flyttes til et karanetekar for behandling samtidig som akvariet går uten fisk i 11 uker. Etter denne perioden kan fisk som har overlevd behandlingen flyttes tilbake. All ny fisk må deretter behandles før innsetting.

Det viktigste i forbindelse med hvitprikk så som for andre fiskesykdommer er å sørge for at fisken ikke er stresset, dvs har nok plass, god vannkvalitet, gjemmesteder, samt få konflikter, og har god diett.

Les mer...

Fløyelssyke | Hvitprikk

21.01.2020

AMYLOODINIUM OCELLATUM | Fløyelssyke | Hvitprikk

Norsk navn på sykdommen: Fløyelssyke og Hvitprikk (hvitprikk betegnelsen brukes også om lignende sykdomenner)
Engelsk navn på sykdommen: Marine velvet.

Slektbeskrivelse
Amyloodinium er en slekt av dinoflagellater i riket protister. Dinoflagellater er mobile, mikroskopiske organismer og arter i slekten Amyloodinium er fiskeparasitter med komplekse livsstadier.

Utseende
Parasitten Amyloodinium ocellatum er ikke i seg selv være synlig for øyet, men i trophont-stadiet, når den forårsaker sykdom hos fisk, vil den kunne forårsake følgende sykdommer hos fisken:

- Tung pusting ved vannoverflaten.
- Tap av farge.
- Kløe (fisken vil skrape seg mot harde overflater).
- Konstant svømming ved overflaten med spastiske bevegelser og forsøk på å hoppe ut.
- Tap av appetitt (dette inntreffer 24 timer før fisken dør).
- Svømming med munnen åpen.
- Sløve bevegelser.

I sene stadier av sykdommen vil ørsmå hvite eller gjennomsiktige flekker kunne ses på huden og finnene samtidig som et slimlag kan ses, spesielt ved gjellene. Dette gjør at den kan forveksles med hvitprikk. Senere kan også øynene få en hinne.

Det er lett å feildiagnostisere A. ocellatum for andre parasitt-sykdommer med lignende symptomer, som Cryptocaryon irritans (=hvitprikk), Brooklynella og Uronema. A. ocellatum angriper i større grad gjellene og mange av symptomene er derfor knyttet til pustebesvær. Slimlaget er også en god indikator på A. ocellatum.

Atferd
A. ocellatum er en svært dødelig fiskeparasitt som forårsaker mye død i saltvannsakvarier i verste fall kan alle fisker stryke med som følge av et utbrudd. Den regnes som mer dødelig enn C. irritans (=hvitprikk) og kan ta livet av alle fisker i et akvarium på halve tiden det tar C. irritans.

A. ocellatum har en kompleks livssyklus der den går gjennom forskjellige stadier som varer i 6 til 12 dager, hvilket er betydelig kortere enn for C. irritans, noe som antagelivis bidrar til at A. ocellatum er med dødelig. Det viktigste stadiet for akvarister er trophont-stadiet, eller spise-stadiet, der parasitten sitter fast på en fisk, ofte gjellene, via et filament. Den vil leve av blod og vevs-væske som den suger i seg fra fisken 24 timer til noen dager før den utvikler seg til en cyste og slipper taket fra fisken.

Cysten vil så dele seg inn i ca 250 nye organismer, kalt dinosporer som kommer ut fra cysten etter omtrent 5 dager. Dinosporene er det frittsvømmende stadiet av parasitten. Dinosporene er aktivt på utkikk etter fiske-verter. Dinosporer kan leve i 48 timer til én uke uten en fiskevert. Det sies at noen stammer av A. ocellatum har dinosporer som kan leve ei mer enn én måned uten fiskevert.

Parasitten har i alle livsstadier en vegg av cellulose som gjør den hardfør ovenfor medisinering, men dinospore-stadiet regnes som det minst hardføre.

Næring og lys
A. ocellatum er en obligat fiske-parasitt dvs at den bare kan bruke fisker som vert og er helt avhengige av fisk for å overleve. I motsetning til nære slektinger i Oodinium-slekten har ikke A. ocellatum kloroplaster og kan dermed ikke gjennomføre fotosyntese.

Bekjempelse
Som ved andre sykdommer er prevensjon den beste måten å forhindre utbrudd av A. ocellatum. Det vil si at all ny fisk bør behandles i karantene-kar. Dersom man alikevel får utbrudd av A. ocellatum er det viktig at man handler raskt. Her en en anbefalt fremgangsmåte:

- Fjern all fisk fra hovedkaret og flytt dem til et karantenekar for behandling.
- Gi fisken et ferskvannsdypp på minimum 3 minutter, maksimum 5 minutter hver tredje dag, minimum tre ganger totalt. Vannet bør ha samme pH som vannet fisken kom fra og en salinitet på 1,001. Forskjellen i osmotisk trykk vil drepe trophonter på fiskene. Ferskvannsdypp er mer effektivt på A. ocellatum enn på C. irritans. Bytt vannet i karantene-tanken hver gang du dypper fiskene i ferskvann slik at den dyppete fisken kommer tilbake til et kar uten parasitter. NB: Dette er en metode som i seg selv kan stresse fisken betraktelig og føre til død. Alternativt kan man droppe ferskvannsdypp og bare satse på kobber-behandling.
- Bruk kobber (0,15-0.20 ppm) i minimum 14 dager.
- La hovedkaret være uten fisk i minimum fire uker før den behandlete fisken (gitt at de er symptomfri) føres tilbake.

En annen behandlingsform som har vist seg effektiv er kjemikaliet chloroquine difosfat, men dette er dessverre vanskelig å få tak i.

Alternative behandlinger med lavere eller ukjent effektivitet er formalin, malachite, UV, ozon, ferskvannsdypp, hyposalinitet, fjerning av sand, pussefisk- og reker (selv om ingen studier viser at de faktisk spiser hvittprikk) og økt vanntemperatur.

Det viktigste i forbindelse med hvitprikk så som for andre fiskesykdommer er å sørge for at fisken ikke er stresset, dvs har nok plass, god vannkvalitet, gjemmesteder, samt få konflikter, og har god diett.

Les mer...

AEFW | Acropora spisende flatormer

21.01.2020

AMAKUSAPLANA ACROPORAE

Norsk navn på sykdommen: AEFW.
Engelsk navn på sykdommen: AEFW (Acropora Eating FlatWorms)

Slektbeskrivelse
Amakusaplana er en slekt av fritt-levende flatormer i familien Prosthiostomidae.

Utseende
Korallparasitten Amakusaplana acroporae er liten (~ 6 mm) og dermed vanskelig å se alene på grunn av kamuflasjen som gjør at den går i ett med korallen den lever av, men de forskjellige symptomene på en AEFW-infeksjon blir mer og mer tydelige etter hvor alvorlig infeksjonen er. Det første man ofte ser er bitemerker på koraller, dvs områder med lysere farge der korallen har mistet vev og det underliggende korallskjellettet er blottet. Disse merkene vil øke i størrelse og bli mer og mer tydelige. Ved å studere korallene nærmere kan man oppdage klumper av brune egg. ofte på på undersiden av sidegrener der også flatormen foretrekker å skjule seg. Et annet symtom på en A. acroporae-infeksjon er at korallen mister evnen til å fluorisere.

De individuelle flatormene er kamuflert til å gå i ett med korallen den lever på. Dette gjør den ved å spise korallvev og dermed få i seg korallens zooxhantellae, noe som gir den en lignende farge som korallen.

Atferd
A. acroporae antas å være en obligat korallivor, dvs at den utelukkende lever av koraller og da har hele sin livssyklus knyttet til koraller. Egg-klumpene den legger på korallen består av 5-90 egg der hvert av dem kan gi opphav til 3-7 individer, og disse eggene legges på bart korallskjelletti nærheten av levende korall-vev. Eggene klekkes etter 21 dager. De nyklekkete larvene kan svømme men vil typisk ikke bevege seg langt fra moderkorallen. De nyklekkete flatorm-larvene har ikke zooxhantellae.

Voksne A. acroporae er ganske stasjonære, og ett individ ble observert i 5 uker mens den holdt seg innenfor et område på bare 5 cm på korallen den levde på.

Næring og lys
Til tross for at A. acroporae inneholder zooxhantellae fra korallen den beiter på, har det blitt vist at den ikke får i seg energi via denne symbioten. Symbiontene er antatt å bare ha nytte som kamuflasje for flatormen for at den skal gå i ett med korallen den lever på (studier har vist at flatormene dør etter 5-7 dager i fravær av korall, hvilket impliserer at de ikke får energi fra symbiontene). Dette indikerer at A. acroporae ikke kan sultes ihjel ved å mørklegge karet.

A. acroporae har spesialisert seg på Acropora-koraller, og en studie har vist at den foretrekker visse arter framfor andre: A. valida > A. millepora > A. pulchra > A. polystoma > A. yongei > A. gemmifera > A. microphthalma > A. tortuosa. Dette er ikke en fullstendig liste, det er kjent at A. acroporae også vil kunne leve av andre Acropora-koraller.

Bekjempelse
Den beste måten å unngå en AEFW-infeksjon er ved å dyppe alle innkommende Acropora-koraller ved mottak, holde dem i karantene i minst 3 uker (til alle egg har klekt), og deretter dyppe igjen får å drepe alle nyklekkete egg. I tillegg bør krallene studeres nøye før innsetting slik at ikke åpenbart syke koraller eller koraller med egg-klumper settes inn.

Har man fått en infeksjon i akvariet bør alle Acropora-koraller fjernes og dyppes og gjennomgår karantene. Akvariet bør være helt fritt for Acropora-koraller i en periode på to måneder slik at alle A. acroporae sultes ut. Dersom dette er upraktisk har akvarister lært seg å leve med A. acroporae ved at korallene jevnlig utsettes for kraftig strøm (for å fjerne egg og flatormer) som så kan spises av gylter og andre fisker som har spesialisert seg på å leve av mindre virvlløse dyr som flatormer.

Les mer...